PIS - Prosjekt internasjonal solidaritet

Gamlebyen i Battir. - Klikk for stort bildeGamlebyen i Battir. Landsbyen med ca 4000 innbyggere ligger utenfor Betlehem på vestbredden, helt på grensa mot Israel, ca 6 km i luftlinje sør for gamlebyen i Jerusalem.

De aller fleste videregående skoler deltar i et internasjonalt solidaritetsprosjekt. Dette er forankret i læreplanen, både i den overordna delen med menneskerettigheter som en universell verdi, etisk bevissthet og kritisk tenkning, men også i kompetansemål for mange av faga ved skolen. Slik blir solidaritetsprosjektet viktig som del av det elever ved skolen tar med seg videre i livet.

De aller fleste videregående skoler deltar i et internasjonalt solidaritetsprosjekt. Dette er forankret i læreplanen, både i den overordna delen med menneskerettigheter som en universell verdi, etisk bevissthet og kritisk tenkning, men også i kompetansemål for mange av faga ved skolen. Slik blir solidaritetsprosjektet viktig som del av det elever ved skolen tar med seg videre i livet.  

Når vi velger å fokusere vårt solidaritetsprosjekt på Israel/Palestina, er målet ved siden av å lære om konflikten og hvordan unge lever i en annen del av verden, å støtte prosjekter som bidrar til å bedre levevilkår for barn og unge på Vestbredden. Gjennom dette arbeidet er målet å bevisstgjøre elevene om kjerneverdiene samfunnet vårt er bygget på.  

PIS-komiteen får oppleve muren som deler Vestbredden i to på nært hold.

Et konfliktfylt område 

Som skole, å støtte et prosjekt blant palestinere på Vestbredden, kan av mange oppfattes som kontroversielt. Området har de siste 70 år vært arena for en konflikt som nok først og fremst handler om tilgang på land og ressurser. Så er Jerusalem også er et senter for tre store verdensreligioner, og konflikten, som dermed også har en religiøs dimensjon, engasjerer mennesker over hele verden. Dette gjør temaet særlig følsomt. Ulike grupper har i stor grad sin egen oppfatning og mening om konflikten. Som skole prøver vi etter beste evne å navigere gjennom dette ved å informere så balansert som mulig.  

Muren mellom Israel og Vestbredden: Et symbol på den årelange konflikten i området.

På den årlige studieturen elevene i PIS-komiteen er med på møter de mange ulike representanter fra flere sider av konflikten, blant annet gjennom foredrag og guidede turer, og gjennom møter med ungdommer og familier, både på israelsk og palestinsk side. Slik får vi oppleve at det er mennesker på begge sider med sitt perspektiv og oppfatning av situasjonen og historien. Dette søker vi så best mulig å formidle til skolens elever som forberedelse til den årlige aksjonsdagen, der elevene gir en dags arbeid til aksjonen.  

Den nå 55 år lange okkupasjonen er blitt en uløselig konflikt.  Senest våren 2022 kom det en rapport fra FN som slår fast at Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza er apartheid. Lovgivning og utøvelse av makt skaper en institusjonell forskjellsbehandling mellom 700 000 jødiske bosettere og 3 mill palestinere på Vestbredden.  

Battir 

Battir er en eldgammel landsby 8 km sørvest fra gamlebyen i Jerusalem, helt på grensen mot Israel. Det er her spor av landbruk flere tusen år bakover til den kanaanittiske perioden, og det er gjennom århundrene utviklet terrassejordbruk i åssidene rundt landsbyen. Vannet fra de tallrike kildene blir fortsatt ledet til terrassene gjennom gammelt romersk kanalsystem. Dette skapte svært gunstige forhold, og med to årlige dyrkingssesonger var Battir kjent som Jerusalems «grønnsakskurv» frem til 1967. I de senere år har terrassene blitt mindre brukt, markedet blir tilført billigere produkter fra mer moderne landbruksproduksjon. Men Battir er fortsatt viden kjent for Vestbreddens beste aubergine.  

Byen og landskapet med terrassebruk rundt ble i 2014 listet av Unesco som verdensarv, et resultat av innsats fra de lokale innbyggerne. Hele systemet med flere hundre km terrasser, vannkilder, og -kanaler er kartlagt og dokumentert, og mye av terrassene og ferdselsveier er restaurert. Gjennom dette har innbyggerne oppdaget den rike kulturarven de har rundt seg, og dette forsterker samholdet og den dugnadsånden som er så tydelig i lokalsamfunnet. Det er laget en omfattende frøsamling der et stort antall av de gamle kulturplantene nå i varetas og foredles. I tillegg har flere forlatte bygninger i den gamle delen av byen nå blitt restaurert og tatt i bruk som boliger, vertshus og kafeer. Slik ivaretas kultur og tradisjon gjennom felles innsats.  

Engasjerte ungdommer i Battir  - Klikk for stort bildeEngasjerte ungdommer i Battir

Innbyggerne har en klar strategi med dette arbeidet; å vise tilstedeværelse og holde sitt eget område i egen besittelse. Bosetningspolitikken som Israel fører på Vestbredden er en stadig trussel mot lokalsamfunnet, og det finnes planer om å etablere store bosetninger like utenfor bebyggelsen i landsbyen. Jødiske settlere som prøver å etablere seg viser også manglende respekt for den vernestatusen som er etablert gjennom Unesco. Til nå har innbyggerne i Battir ved kollektive fredelige protester og gjennom rettsvesenet klart å avvise forsøkene, men de lever likevel med denne stadig overhengende trusselen.  


Battir med sine 5000 innbyggere har, som ellers på Vestbredden, stor arbeidsledighet. En stor del av de som har arbeid krysser daglig grensa til Israel til lavtlønnet arbeid i Jerusalem og nærliggende områder. Den omfattende kontrollen i grensepassering medfører svært lange dager, som selvsagt går ut over livskvalitet og familie. Under pandemien, som også på Vestbredden medførte isolasjon og lange perioder med nedstenging, ble så en stor del av terrassene tatt i bruk igjen. I sentrale deler var opptil 80% av terrassene i produktiv bruk, og det tradisjonelle jordbruket har fått ny oppmerksomhet også hos de unge i landsbyen.  

Katedralskolens prosjekt 

Katedralskolen har siden 2018 rettet fokuset mot Battir. Ungdommene vi kom i kontakt med har vært klare på at de ønsket en framtid i Battir. De ønsket å kunne få arbeid lokalt, få etablert seg med familie, og slik skape en fremtid der de har vokst opp. Særlig med den usikkerheten den vedvarende konflikten skaper blir dette viktig. Skolen vår støttet innledningsvis et tiltak med en gruppe ungdommer som tok i bruk, restaurerte og opparbeidet terrasser der de dyrker urter, grønnsaker og andre produkter som selges lokalt.  

I 2020 støttet vi etableringen av «The Village shop», en kiosk der det selges egenproduserte produkter til de lokale, samt de mange turistene som besøker Battir. Dette viste seg svært vellykket, og butikken bærer seg allerede selv. To unge jenter har tilnærmet fulltidsjobb her, i tillegg til at 14 familier har deler av sitt inntekstgrunnlag ved å produsere ferskvarer og bearbeidede produkter. Det er nå planer om å utvide kiosken til en butikk der de får inn større utvalg av ferske produkter.  

Battir er altså et positivt unntak fra det generelle inntrykket av situasjonen på Vestbredden. Her råder en kultur som best kan sammenlignes med den norske dugnadsånden. De drar i gang felles prosjekter, og engasjerer seg aktivt i å bevare byen og ikke minst de mange hundre kilometerne med terrasser som omkranser byen. Gjennom pandemien og pågående internasjonale konflikter har det også på Vestbredden skjedd en oppvåkning for betydningen av lokale produkter, matvaresikkerhet og usikkerhet rundt leveranser på det internasjonale markedet. Dette ser vi altså igjen også i at tradisjonelle dyrkingsmetoder og kulturelle verdier blir viktigere.   

Midlene elevene samler inn går til prosjekter som skaper felles arenaer, arbeidsplasser og dermed bedrer levevilkårene for barn og ungdom. Ungdommene i arbeid opplever å ha en meningsfylt hverdag ved at de bidrar til verdiskaping i lokalsamfunnet. Gjennom lokalt arbeid styrker ungdommene identitet og selvfølelse, og slike felles prosjekter er også viktig som en styrke for det lokale samholdet. På denne måten vil prosjektet også kunne bidra til å dempe grobunn for frustrasjon som ellers stiger med opplevelsen av deprivasjon. Fremtidsoptimismen som preger Battir står i sterk kontrast til stemningen i mer betente områder i Israel og Palestina.  

Landsbyen har en lang historie med lokale ildsjeler som er opptatt av å bruke mulighetene området gir dem, i stedet for å se utelukkende på begrensningene som følger med konflikten.  I jordbruksterrassene rundt Battir, dyrkes også håp om fred.  

 

Til toppen