Andreas rykket til. Han våknet. En uke før heldagsprøven i faget historie og filosofi hadde elevene fått rede på hva de måtte sette seg inn i. Og så snart han kom hjem fra skolen i dagene etterpå, satte Andreas Gundersen seg til å lese i sofaen i kjelleren.

Han leste og leste helt til han sovnet. Og strevet lønte seg. Ikke bare fikk Andreas en svært god karakter på heldagsprøven; forleden kom også beskjeden om at han hadde vunnet sølv i NM i historie og filosofi.

Interessant

-Dette faget er interessant, men slitsomt. Det er mye å sette seg inn i. Oppgaven på heldagsprøven tror jeg er den jeg har arbeidet mest med av alle jeg har fått på Kongsgård, sier Andreas.

Historie og filosofi er et programfag (valgfag) man kan ta i Vg2 og fortsette med i Vg3. Elevene presenteres for filosofiens historie, de må sette seg inn i filosofiske teorier og de lærer å bruke dem.

"Tyskland og ansvaret for krigen" var emnet Andreas skrev om på heldagsprøven som ble hans bidrag til NM. I lys av tre filosofers teorier drøfter han hvorvidt Tyskland i dag kan sies å ha et ansvar for uhyrlighetene under Hitler.

Skam

"Tyskland hadde riktignok skyld i krigen på 1940-tallet, men per i dag kommer tyskernes ansvar ikke av annet enn en selvpåført skam. Det kan altså ikke med rimelighet sies at Tyskland fortsatt har ansvar for andre verdenskrig", skriver Andreas.

Hva gjør tyskerne med denne skammen? I 2015 åpnet Angela Merkels regjering grensene for hundretusenvis av flyktninger, mange av dem fra Syria.

-Ved å minnes fortiden sin, tar Tyskland avstand fra den. Å ønske flyktninger velkommen står i skarp kontrast til naziregimets sorterings- og utryddelsespolitikk. Selv om tyskerne i dag ikke har noe ansvar for krigen, har de fortsatt litt skyldfølelse, og derfor mener jeg det var riktig å åpne for flyktningene i 2015, mener Andreas Gundersen i klasse 3STA.

OsloMet

Og nå venter vel universitetsstudier i historie og filosofi?

-Det blir økonomi og ledelse på OsloMet, siden utsiktene til jobb da er mye lysere. Men litt av historien og filosofien får jeg sikkert bruk for, avslutter Andreas.

Stavanger katedralskole har forsynt seg ganske grådig av medaljene som deles ut i NM i historie og filosofi. Siden begynnelsen i 2011 har to av hver valør havnet i Stavanger. Bare Foss vgs i Oslo er hvassere. I år var det Oscar Grimstad derfra som tok gullet.

Lavt tempo

Lærer for Andreas i historie og filosofi er Svein Arne T. Rørosgaard. Han har bidratt sterkt til Katedralskolens medaljefangst i NM gjennom årene, så hva er hans pedagogiske knep?

-Den viktigste faktoren er selvfølgelig tålmodige elever med en genuin interesse for faget. Mitt bidrag er å holde tempoet nede. Vi leser tekster sammen, sakte. Hvis vi har brukt en skoletime på en halv side, har det som regel vært en bra økt, sier Svein Arne.         

-Hva er forholdet mellom talent og arbeid for elever som gjør det bra i faget?             

Trening

-Man trenger selvfølgelig begge deler, men jeg tror at noe av det viktigste som vi ofte tenker på som et talent i faget, er noe som kan trenes opp. Jeg tenker da på evnen til å se en sak fra ulike perspektiver, og til stadig å stille nye spørsmål til den innsikten som en kommer til, fortsetter lektoren.

Noe av grunnen til at vi leser sakte, understreker han, er at vi stopper opp og diskuterer hvordan vi kan forstå det vi leser. Da må vi våge å stille noen «dumme» spørsmål (ofte viser de seg å være de beste), og prøve ut assosiasjoner som kan knytte det vi leser, til andre ting vi har jobbet med.

De fleste som gjør det godt på skriftlige arbeider, er også flinke til å bidra i diskusjoner med de andre elevene, påpeker Svein Arne. De får tak i poengene som de andre bidrar med, og kan dermed sette disse i forbindelse med noe som de selv tenker og kjenner til.

Intet endelig svar

Poenget i faget vårt er som regel ikke å komme frem til et endelig svar, men gjerne å vise hvorfor forestillingen om et slikt endelig svar er problematisk. Også mye av fagstoffet som vi jobber med, handler om dette.

-Dermed vil både kunnskapen og arbeidsmåten vår kunne vekke talentene som kreves i faget. For å parafrasere en gammel gresk filosof, kan vi kanskje si at vi blir flinke til å forstå at vi ikke forstår, sier Svein Arne T. Rørosgaard.