Vi skal til rom 11, biologirommet på Kongsgård. Bakenfor kateteret står et trivelig akvarium med grønne planter, hvit sand og friskt vann med tre fisker som vifter muntert med halen.

Idyllen er ganske fersk. For kort tid siden herjet vanndemien her. Den ene atter den andre av åtte fisker trakk sitt siste surstoff med gjellene. 

Fortvilet måtte de tre akvariebestyrerne, Clara Wohlrab, Kaja Othelie Rossavik Johannessen og Selma Omdal Ergo plukke opp likene, og her skal ingen spøke med å si plukkfisk.

Men én lot seg ikke knekke, det var Åmund, vår helt i historien. Mens andre sverddragere måtte strekke våpen mot døden, holdt han ut. Snart svømte fyren alene omkring. Ensom, men ikke fortapt. Akvariebestyrerne reddet ham i siste literen.

Sverddrageren Åmund (t.h.) kom fra vanndemien med pusten i behold og har fått et nytt liv og nye venner.Hva skyldtes massedøden?

To ganger i uken måtte bestyrerne rense glassveggene i fiskenes lille leilighet, så etter hvert ble mistanken rettet mot pumpa som blåser luft og dermed surstoff inn i akvariet. Så snart pumpa var skiftet, ble vannet klart og herlig å puste i. Fiskene hadde altså dødd av pustebesvær, lik pandemipasienter på land. 

For å skaffe Åmund selskap etter en tung tid, kjøpte akvariebestyrerne to hunner av samme art. Nå slår fyren fyrrig med halen, og spørsmålet tvinger seg frem: Blir det noe sex her?

- Det er godt mulig, men hvis vi lar eggene og ungene være i akvariet, går det ille. Disse fiskene er nemlig kannibaler, så avkommet må isoleres, opplyser Clara Wolhlrab, pressetalskvinne for bestyrerne.

-Hva gir det deg å omgås fisk?

- Det er koselig. Og hvis biologitimen blir litt kjedelig, er det oppmuntrende å studere akvariet.

-Skjer det ofte?

-Nei, sjelden. Vi har en god biologilærer, Erik Lassa.