Men mannen er bare 66, så hvorfor forhaste seg slik?

-Fortsatt går det greit for meg med elevene og kollegene, men det gjelder å slutte mens leken er god. Jeg vil ikke klore meg fast til jobben. Nok er nok, sier Einar Biørn-Hansen.

Snekring

-På Facebook får jeg inntrykk av at du kommer til å bytte ut tavletusj og reagensglass med hammer og sag?

-Et par terrasser skal bygges for ei datter i Oslo, et kjøkken skal rives og nytt monteres hos ei datter på Storhaug, jeg har det gamle huset i Lyngør å snekre på og en låve på et småbruk i Åsane ved Bergen. Jeg er selvlært snekker, har tatt meg til mye og spurt og mast litt rundt omkring.

-Hvorfor ble en marinbiolog som deg lærer?

-Jeg vurderte fiskeoppdrett, noe som var veldig inn da jeg studerte. Men skulle jeg ha valgt det, måtte jeg bli boende på ei eller annen øy eller langt inne i en fjord. Noen kamerater som gikk den veien, sluttet igjen. Litt cowboyaktig var havbruk på den tiden, mest mulig fisk, minst mulig regler og mest mulig penger. Så ble det lærer, et yrke jeg syntes jeg fikk til. Og jeg har aldri angret.

Elevene er aldri like. Variasjonen i yrket ligger der, mener lektoren. Her instruerer han Max-Ruben Halvorsen.  Fagkunnskap

-Hva er så fascinerende med å stå bak kateteret?

- Undervisning kan ikke sammenlignes med fransk gåselever-produksjon, der maten stappes ned i halsen på fuglene. For det første må du kunne et fag; det holder ikke å være en god formidler. Dessuten må du like å være sammen med folk og se verdien av å lære bort noe for kunnskapens egen skyld.

-Nå er vel elevene mest opptatt av å få gode karakterer som en billett til videre studier?

-Det er mer karakterjag nå enn før. Nylig hadde jeg fagsamtale med ei jente som ville inn på medisinstudiet i Norge. Hun måtte ha bare seksere. En femmer i gym ville ødelegge. Ikke bare elevene selv, men også foreldre og venner bidrar til press. Man skal være pen og slank og flink, man skal ha ta pianotimer og ridetimer. Heldigvis er det et aksepterende miljø på vår skole, her trenger ingen gå med merkeklær. Har du sett ham med hatt og dressjakke, spør Einar.

Ost og klage

Her må vi skyte inn at den avtroppende lektoren fikk to skjellsettende opplevelser i sin tid på Tryggheim. Der ga han en elev ekstratimer i kjemi, uten å tenke på betaling. Gutten greide seg til eksamen, og Einar fikk en lapp fra faren, som var bonde. På lappen sto det at læreren kunne hente to kilo hvitost på Nærbø meieri på bondens kvote.

På Tryggheim opplevde han også, som eneste gang i yrkeslivet, å få klage fra en elev som mente han hadde fått for god karakter. Det stemte, men Einar lot ham beholde femmeren.

Ikke bare på Misjonssambandets skole Tryggheim, også på Katedralskolen ter elevene seg bra, mener Einar etter 24 års erfaring:

-De er høfligere enn før, de hilser pent, vinker i skolegården og åpner døren for meg. Noen sier til og med at det er kjekt å se meg! Dessuten brukes det mye mindre alkohol, og røykingen er omtrent borte. Før var det også mer opposisjonslyst blant elevene.

-Det er et savn?

-Det kan du kanskje si. Vi har ikke lenger typer som Mímir Kristjánsson (Rødt-politiker) og Aslak Sira Myhre (riksbibliotekar og tidligere Rød-politiker).

Snart går elgskinnsvesten fra Finnskogen til ro i Sandnes.  Andre kunnskaper

-Er dagens elever flinkere enn dem du hadde i begynnelsen?

-Jeg vil si at de kan andre ting enn før. Tidligere dominerte puggekunnskapene, nå er det mer bredde og ikke minst mye større it-ferdigheter. 

-På nettet fant jeg en navnebror av deg, naval architect Einar Biørn-Hansen?

-Det er sønnen min, skipsingeniøren. Min farfar, min far, jeg, sønnen min og barnebarnet mitt heter Einar Biørn-Hansen. Det finnes lite fantasi i vår familie, sier Einar den tredje yngste med et smil.

Nå har han altså funnet ut at det er nok skole, og muligens ble frøet til denne avgjørelsen sådd for lenge siden. På et foreldremøte traff han faren til ei jente og en gutt Einar hadde hatt før, og en sønn han hadde nå.

Samtalen mellom far og Einar forløp slik:

-Hvor lenge har du jobba her?

-I 19 år.

-Sånn ser du ut.