De to er på utplassering fra universitetet INSPE i Grenoble og har observert timer for å se hvordan undervisningen foregår i det norske skolesystemet, samtidig som de også lærer noe om norsk kultur. Studentene er engelsklæreren Maela Kerjouan og matematikklæreren Vivien Kordzinski. De går på samme universitet, men siden de studerer forskjellige fag så studerer ikke sammen. I Frankrike jobber studentene 50% som lærere det siste året de går på universitetet, og har altså undervisning samtidig som de gjør ferdig studiene med 100% lønn. Denne lukrative ordningen tar slutt etter dette året, og studentene vil da få 50% lønn.

Pourquoi la Norvège?

Vi nordmenn med litt liten global selvtillit kan jo spørre oss, og dem, hvorfor valgte de akkurat Norge? Begge har kommet hit med et Erasmus-stipend, og da sier det seg selv at de må velge et sted i Europa.

- Jeg kunne litt norsk, for jeg har sett den norske TV-serien Skam. I tillegg er de skandinaviske landene kjent for å være i forkant når det gjelder utdanning. De er også kjent for sin høye livskvalitet, kan Maela fortelle.

For Viviens del handler det også om Erasmus-stipendet de har fått.

- Norge er kjent for å være et land med svært liten sosial ulikhet mellom elevene, så jeg ville gjerne se hvordan skolen fungerer. Jeg snakker litt svensk fra før, så jeg tenkte at Norge kunne være interessant, forklarer han.  

Den norske skolen

Etter litt over en uke her på skolen, hvilke forskjeller har de observert mellom det norske og det franske systemet?

- Det er mindre avstand mellom lærere og elever her, det virker som de kjenner hverandre bedre. De kaller hverandre ved fornavn, og når de møtes i gangene så snakker de sammen nesten som om de var kolleger, kan Maela rapportere. 

- I klasserommene er det færre restriksjoner i Norge, for eksempel ville det vært uhørt at elevene spiste eller drakk i timene i Frankrike, fortsetter hun.

Også Vivien har reflektert over hvordan vi har det og sammenligner det med det han er vant til fra hjemlandet.

- Da jeg begynte som lærer fikk jeg beskjed om å være strengere, og det er for eksempel ikke lov å la elevene gå på toalettet i timene. Man tenker at dersom man slipper tøylene så vil elevene utnytte det. Det er likevel litt vanskelig å sammenlikne med skolen i Frankrike, siden jeg jobber på en ungdomsskole med en annen sammensetning av elever. Her på katedralskolen har de selv valgt å gå, så jeg tenker det kan være færre problemer med atferd. Men jeg legger merke til at lærerne stoler mer på elevene her i Norge, sier Vivien.

Og lærerne...?

Vivien har også merket seg at arbeidsforholdene for lærerne er annerledes enn han er vant til. 

- I Frankrike har man ikke en egen kontorplass, og lærerne jobber ofte på lærerværelset eller andre steder de kan sette seg ned. Det er ofte støy og vanskelig å konsentrere seg. Noen lærere med lang fartstid har av og til fått seg et klasserom hvor de har all undervisning, og kan bruke dette dersom det står ledig, men det er ikke normalen, sier han.

Maela forteller at systemet for føring av fravær og forsentkomminger er annerledes i Frankrike.

- I Frankrike har de en person de kaller en «vie scolaire» (som direkte oversatt betyr skolelivet) eller CPE, en slags miljøarbeider eller rådgiver, som tar seg av mye av elevkontakten om elever kommer for sent eller er mye borte. Her virker det som om enkeltlærerne har mer ansvar for elevene i sine timer, mener hun. 

En mindre digital skole

En annen forskjell er bruken av PC. I Frankrike har elevene ikke PCer i klasserommene. De skriver for hånd på papir, og dersom de trenger å bruke PC så finnes det PC-rom eller tilgjengelig PC på biblioteket, forteller Maela.

Når det ringer ut etter siste time, er også de to ferdige med oppholdet ved katedralskolen og turen går tilbake til Frankrike. Begge sier seg fornøyde med oppholdet, og takker for seg.