Ei lys dame med jærdialekt, blått blikk og hjemmekoselig lusekofte møter en ungdom. Så kommer den vonde bekjennelsen:
- Jeg har det så tungt at jeg lurer på å ta livet mitt.

Tidligere i yrkeslivet har Katedralskolens ferske helsesykepleier Oddbjørg Salte (før helsesøster) stundom vært i denne situasjonen. Hva gjør hun da?

En samtale med helsesykepleier Oddbjørg Salte kan gjøre godt. Avtal time, eller bank på døra hennes når hun er på skolen. (Illustrasjonsfoto) - Først forsøker jeg å formidle håp. Ungdommen skal føle seg ivaretatt der og da. I neste omgang prøver jeg å finne ut om jeg bør henvise vedkommende til lege eller psykolog. Det har også skjedd at jeg ikke tør å la henne eller ham gå ut av kontoret alene, forteller Oddbjørg Salte.

Tror hun selvmordsfaren ikke er akutt, avtaler hun gjerne å møte ungdommen igjen om et par dager. Men uansett hva Oddjørg bestemmer seg for, setter avgjørelsen seg lett i magen.

- Får du som elev eller lærer vite at et menneske har det veldig vanskelig og kanskje overveier å gjøre det slutt, må du varsle. Ingen skal bære på dette alene, heller ikke om den som har det tungt, ber om at du holder tett, oppfordrer Oddbjørg.

Psykiske plager

På Stavanger katedralskole og andre videregående skoler går det en god del elever med psykiske plager. Er prosenten blitt høyere med årene?

- Undersøkelser viser at det er mer psykiske problemer og stressplager hos ungdom nå enn før. På den annen side har vi i årevis snakket om hvor viktig det er å være åpen om dette, så omfanget har kanskje ikke egentlig økt, sier Oddbjørg.

Hun liker å si at ungdom er mennesker under ombygging, og da kan det jo gjøre litt vondt. Kanskje møter ungdommene visse vanskeligheter for første gang, eller de begynner å reflektere over vonde opplevelser tidligere i livet, for eksempel mobbing. Så blir de bevisst hvordan disse erfaringene har påvirket dem og trenger hjelp til bearbeidingen, bemerker helsesykepleieren.

Ville den psykiske helsen ha blitt bedre hvis karakterene forsvant?

- Nå har jeg jo ikke vært så lenge på denne skolen, men jeg visste at mange elever her setter høye krav til seg selv. Noen ganger gir karakterjag en stressende tilleggsbelastning, og da kan det hjelpe å be eleven om senke skuldrene litt. Lette på presset gjør gjerne tilrettelegging fra lærernes side, for eksempel i form av utsatte frister for innleveringer, mener Oddbjørg.

Seksuell debut

Nå er det sjeldnere sexen og oftere psyken helsesykepleier Oddbjørg Salte får spørsmål om. Helsesykepleieren gir også råd om fysisk helse. Mange av spørsmålene hun fikk tidligere, dreide seg om sex. Nå går det veldig mye i psykisk helse. Men for all del, kjønnslivet blomstrer fortsatt. Og hva svarer hun hvis noen sier de har lyst til å debutere seksuelt med kjæresten?

- Da snakker vi om dette, og jeg ber eleven huske prevensjon hvis hun eller han vil ha sex.

- Ber du ingen drøye litt og tenke seg om, vi bor jo i restene av Bibelbeltet?

- Det har jeg aldri gjort, med mindre det foregår noe en av partene ikke har lyst til. Jeg prøver å opplyse uten hevet pekefinger og skriver ut resept på prevensjon. Sikrere enn p-piller er P-staven, den er mindre enn en fyrstikk, som legges inn under huden på innsiden av overarmen på jenta. Den gir bortimot 100 prosents beskyttelse og varer i tre år.

- Får du ofte besøk av jenter som er gravide?

- Det skjer sjeldnere og sjeldnere. Aborttallene synker. Opplysning og gratis prevensjon virker tydeligvis.

Ny tittel

- 1. januar 2019 ble tittelen helsesøster endret til helsesykepleier. Jublet du da?

- Jeg vil gjerne ha flere menn inn i dette yrket og ser derfor verdien av en kjønnsnøytral tittel. Men jeg var veldig glad i tittelen helsesøster; den gjorde oss mer ufarlige enn leger og psykologer. Dessuten innebærer helsesykepleier en viss sykeliggjøring, og det er uheldig, siden vi driver med forebygging og opplysning og vil fremme trivsel og mestring.