Her gikk Jarleiv på veggen

Klikk for stort bildeFra loftsvinduet i huset bak ham firte Jarleiv Hauge seg ned i branntau. Den gang manglet tilbygget, så veggen var slett helt ned til bakken.  Han var hybelboer mens han gikk på Katedralskolen på 70-tallet. Les om hva Jarleiv og dagens hybelboere har opplevd. 

Navn: Jarleiv Hauge.
Yrke: Lektor på Katedralskolen.
Utdanning: Cand. polit.
Karriere: Var i 20 år forsker på Rogalandsforskning (senere Iris, nå Norce). Underviser i politikk og menneskerettigheter, i geografi og historie på Katedralskolen.
Bosted: Eiganes. Bodde på hybel på Våland da han gikk på Kongsgård fra 1973 til 1976.
Hjemsted: Kyrkjøy i Sjernarøyane.

Hva var det? Huseieren på Våland rykket til. Underlige trampelyder utenfra hadde vakt hans oppmerksomhet. Den eldre mannen åpner vinduet og titter ut. Høyt oppe på veggen ser han en ung mann som firer seg ned langs ytterveggen i et tykt tau, samtidig som han nærmest går på veggen.

-Hva driver du med?
-Brannøvelse.

Så var det bare hybelboeren oppe på loftet. Sammen med en kamerat testet han branntauet.

Godt over førti år senere står Jarleiv Hauge på gaten utenfor huset og titter opp mot vinduet han firte seg ut fra. Smiler og humrer i skjegget.

-I flere dager etter var fotsporene på veggen synlige. Det hadde kanskje med dugg eller støv å gjøre, tror Jarleiv.

Til byen, til Kongsgård

Brannøvelsen var nok ikke den eneste muntre tildragelsen i hans hybelliv. For litt siden syntes jeg så tydelig at han fortalte om korken på en vinballong som gikk til værs og smalt i taket, etterfulgt av en del væske. Jeg håper jeg hørte feil.

Det var ingen tvil om at sekstenåringen Jarleiv Hauge fra Kyrkjøy skulle flytte til byen og gå på videregående. En bror og en søster hadde allerede gjort det samme. Men på denne tiden var det ikke så vanlig for ungdom fra landet å gå på gymnas, som det het. I Jarleivs og den andre klassen som i 1973 gikk ut fra Finnøy  ungdomsskole, var det knapt 10.

-Standarden på hyblene er nok gått en del opp siden min tid, formoder lektor Hauge. Han bebodde et loftsværelse med kjøkkenkrok og en liten komfyr. Bad fantes ikke, men toalett med vask. Vann til vask både av kropp og servise måtte han varme i ei gryte på komfyren.

Forferdelig madrass

Dusjet aldri denne fyren? Joda. Etter gymtimene på skolen og hjemme i helgene.

En hard påkjenning var divanen han lå på om natten. Springfjærene ville opp og fram, i likhet med leieboeren. For å redde ryggen hans, kjøpte foreldrene ei ny seng til sønnen.

Disse boforholdene bringer tanken hen på Hamsuns gjennombruddsroman "Sult", men ved matstellet slutter heldigvis assosiasjonene. Jarleiv ble mett.

-Til å begynne med hadde jeg ikke kjøleskap, så om kvelden pakket jeg inn melkekartongen i våte håndklær og satte den i trekken i vinduet. Fordampningen førte til at melken var sånn noenlunde kald om morgenen, sier Jarleiv.

Stekt sild

-Hvilke delikatesser spiste du?

-Etter at jeg hadde vært hjemme i helgene, fikk jeg ofte med meg rester av søndagsmiddagen. Ganske ofte stekte jeg fersk sild på hybelen. Ukebudsjett til mat fikk jeg i neven, og mor tenkte vel at jeg skulle unne meg noen kafébesøk. Men jeg fant fort ut at jeg sparte en del penger på å lage mat selv, og så kunne jeg bruke mer på fest og moro, hadde jeg nær sagt, uttaler Jarleiv.

Sommerferie på interrail med kompiser kunne han bare glemme. Skulle gutten få utdanning, måtte han hjelpe til i familiens landhandel på Kyrkjøy. Der gikk alt fra bombesikre dametruser via hagplatroner, gulost og dynamitt til kraftfôr over disken.

-Som en landsens hybelbeboer var jeg nok en litt eksotisk figur på Kongsgård. Men da, som nå, hadde skolen et tolerant miljø der det var litt stas med forskjellige folk.

Klikk for stort bilde-Hybellivet gjorde meg voksen, sier Jarleiv Hauge, her på gamle tomter på Våland.   Ble voksen

-Lengtet du hjem?

-Egentlig ikke. Selv om det var litt vemodig å flytte og tenke på at barndommen i Ryfylke var over, ville jeg vekk, jeg ville til byen, jeg ville studere.

-Var du en mønsterelev?

-Fraværsmeldingene måtte jeg skrive selv, og det hendte nok at lærerne syntes jeg var vel kreativ. Men fravær på prøver var  uaktuelt. Å ligge syk på en hybel, fristet lite.

-Så selvdisiplinen ble styrket?

-Jeg lærte å bli voksen, å ta ansvar for egne valg. Også den gang var jeg ganske barnslig, men jeg tok ut barnsligheten på de ufarlige områdene.
Senere hørte jeg om hybelboere det ikke gikk så godt med. De lengtet hjem, eller de fikk dårlige vaner. Noen ble merket for livet.

-Råd til dagens hybelboere?

-Lære dere å lage ordentlig mat av gode råvarer. En trenger ikke å leve på Grandiosa, sier Jarleiv Hauge.

Nedenfor kan du lese om noen av dagens elever som er hybelboere.

 

Klikk for stort bildeNora Tangen Aarskog 

Navn: Nora Tangen Aarskog.

Klasse: 2MDF. 

Bosted: Bor delvis i en leilighet mormoren og morfaren eier i Sandnes, delvis hos foreldrene på Forsand.

De parkerte handlevogna i sykkelboden. Så kimte dørtelefonen.

-En kveld jeg hadde besøk av søskenbarnet mitt, fant vi ei litt rusten handlevogn ute på gata. Den døpte vi Pelle og kjørte ham inn i sykkelboden i blokka der jeg bor.
Ti minutter senere ringte det i dørtelefonen. Dere kan ikke sette ei handlevogn i sykkelboden, sa en damestemme. Men den er vår, sa jeg, nei, dere må levere den tilbake til butikken, protesterte damen.
Hvordan fant hun leiligheten jeg bodde i? Jeg må ha gjort meg litt bemerket, for når jeg har besøk, spiller vi musikk og prater ganske høyt. Da damen i dørtelefonen hadde lagt på, parkerte vi Pelle utenfor et treningssenter, og der står han kanskje ennå.
Det første året på videregående bodde jeg fast i leiligheten i Sandnes jeg låner av min mormor og morfar. Nå holder jeg til litt der og litt hjemme på Forsand. 
I Sandnes har jeg frihet; jeg kan legge meg når jeg vil og ha besøk når jeg vil. Hjemme på Forsand får jeg servert middag, jeg trenger ikke vaske så mye, og omgivelsene er hyggeligere.
En dag hørte jeg plutselig et "hallo" i entreen i Sandnes. Det var mormor på overraskende visitt. Da ble jeg litt småstressa, for jeg hadde besøk av ei venninne, og leiligheten var ikke veldig ryddig. Mormor så seg litt undrende rundt.
Siden jeg ville gå på musikklinje, måtte jeg til Sandnes eller Stavanger. Dagpendling fra Forsand er mulig, men omstendelig. 
Det hender jeg har litt hjemlengsel. Da er det fint å ha ei venninne på overnatting, hvis jeg da ikke reiser hjem. Foreldrene mine liker ikke at jeg er i leiligheten i helgene. De er vel redd for festing.
Råd til hybelboere? Pant flasker og samle småmyntene i ei krukke, så kan de brukes på noe gøy senere. Og hvis en bor sammen med noen, er det praktisk og lønnsomt å kjøpe inn mat sammen.

 

Klikk for stort bildeSondre HebnesNavn: Sondre Hebnes
Klasse: 1STC. 
Bosted: Leier leilighet på Våland i Stavanger sammen med kameraten Espen Erfjord i 1STE.
Hjemsted: Hebnes i Suldal.

Lei av landet, gøy i byen

-Jeg kunne ha dagpendlet fra Hebnes til Sauda videregående, men da måtte jeg ha reist klokken seks om morgenen, og det var jeg ikke veldig interessert i. Jeg var lei av livet på landet, der det skjer lite. Jeg ville til byen.
På nettet hadde jeg snublet over forskerlinja på Kongsgård, og etter den åpne dagen her var jeg overbevist om at dette er skolen for meg. Kule bygg og morsomme elevaktiviteter.
Har dere internett der du kommer fra, kan medelever spørre. Dessuten har jeg nynorsk som hovedmål, og nynorsk er teit, får jeg høre. Men dette er ikke mobbing, det er bare godmodig erting vi kan le av.
Hybellivet er kjekkere enn det jeg var vant til, så jeg har lite hjemlengsel. Såvidt jeg vet, bryr ikke ikke foreldrene mine seg så mye om hva jeg finner på. Jeg tror de savner meg mer enn omvendt. Min ett år eldre bror bor i Ølensvåg, og etter at han fikk kjæreste, er han lite hjemme.
Når jeg reiser hjem hver helg, er det mye for å jobbe som avløser i et grisehus, der jeg gjør rent, sørger for fôr og påser at dyrene har det bra. Jobben er ganske bra betalt.
Jeg vasker klærne mine selv, men renholdet i leiligheten kunne nok ha vært bedre. Nå må dere begynne å vaske, sa Espens foreldre en gang de var på besøk hos oss.

 

Klikk for stort bildeEspen Erfjord. Navn: Espen Erfjord
Klasse: 1STE
Bosted: Leier leilighet på Våland i Stavanger sammen med kameraten Sondre Hebnes i 1STC.
Hjemsted: Erfjord i Suldal.

Terrieren Amber bjeffer når han reiser

-Til å begynne med ble oppvasken stående litt lenge, men nå har vi fått orden på det. Vi må holde det ryddig på kjøkkenet. Jeg lager alltid middag til meg selv; det blir gjerne å koke spaghetti og steke noe kjøtt til. 
I starten av skoleåret fikk jeg med mat hjemmefra, stekt ris og vårruller fra mamma, grønnsaker fra bestemor. Skittentøyet vasker jeg hjemme i Erfjord.
Jeg var litt bekymret for å begynne på en skole der jeg ikke kjente noen i klassen, i en ny by, men det har gått overraskende greit å bli kjent med folk. Dette er en god skole, med mange klubber for elevene og  nulltoleranse mot mobbing.
Jeg kunne ha bodd hjemme i Erfjord hvis jeg skulle ha gått på videregående på toppvolleyballinja på Sand, men det var aldri aktuelt. Til alle andre skoler måtte jeg ukependle, og da var det best å velge Kongsgård og Stavanger.
Søsteren min skal konfirmeres, derfor blir det noen handleturer til Stavanger på henne og mamma, og pappa kommer naturligvis også på besøk. Jeg synes alltid det er trivelig at de stikker innom, selv om det skulle skje overraskende. Jeg oppfatter ikke besøkene som inspeksjoner. Pappa og mamma er ikke så bekymret for meg, de vet at jeg er ansvarleg med penger. 
Jo, jeg lengter litt hjem. Jeg savner familien, og maten, kanskje taco aller mest. Når jeg kommer hjem på fredagen, blir Amber, yorkshireterrieren vår, veldig glad. Når jeg reiser på søndagen, bjeffer hun.

 

Klikk for stort bildeNathaniel Tveit Strømsvold Navn: Nathaniel Tveit Strømsvold
Klasse: 2MDF. 
Bosted: Bor i en leilighet foreldrene eier på Storhaug. 
Hjemsted: Årdal i Hjelmeland kommune.

Vil ikke synke til Grandiosa-nivået

-Jeg forstår ikke hvorfor naboene lar være å klage. I leiligheten i firemannsboligen der jeg bor, spiller jeg noen ganger piano ganske høyt. Men jeg unngår sene kvelder, det er vel avgjørende.

Det var på grunn av musikken jeg flyttet til Stavanger. Jeg ville gå på musikklinje, og da sto det mellom Katedralskolen og Vågen videregående, men Vågen ligger jo enda lenger hjemmefra. Veldig omstendelig og tidkrevende ville det ha blitt å dagpendle til Stavanger. 

Det første skoleåret bodde jeg sammen med min eldre bror. Så flyttet han til Oslo for å studere. Det er klart jeg savner ham; vi har jo bodd sammen siden jeg ble født. Lengte hjem gjør jeg ikke så mye, men det er jo i Årdal jeg hører til. Bygda har en egen ro. Dessuten savner jeg innimellom mor og far og lillesøsteren min. Hvis jeg ikke har noe spesielt fore, reiser jeg hjem i helgene.

Det passer meg godt å bo i Stavanger, for her er alt mer tilgjengelig. Foreldrene mine virker ikke så bekymret for meg med tanke på fest og spetakkel. Jeg har ikke plass til så mange gjester heller.

Familien kommer av og til på besøk, men alltid varslet. Da passer jeg på å ha det ekstra ryddig. Også i det daglige prøver jeg å unngå rot, ellers føler jeg meg ikke vel.

Middag lager jeg selv. Grandiosa-nivået skal jeg ikke synke til. Det går i pizzaburger fra bunnen av, eller kanskje lasagne. Noen kjappe ting og noen skikkelige ting. 

Jeg føler ikke at jeg er blitt mer attraktiv som person fordi jeg bor alene. I begynnelsen var det litt uvant. Hybellivet er ikke vanskelig, men å lage mat, vaske og gjøre alle de nødvendige tingene der stjeler mange timer. Hjemme er det enklere sånn. Til gjengjeld er jeg blitt mer voksen av dette livet.

Til toppen