Hvor skal vi begynne? Vi hensetter oss til første klasse på barneskolen i Sola, der det er begynt ei jente ved navn Karine. Hun er glad i tall. Det må foreldrene ta en god del av æren for, siden de begge er realfagutdannet fra NTNU og har regnet sammen med datteren.

-Hva blir én pluss en, spør Karine en av medelevene.

-To, lyder svaret.

-Men hva blir 100 pluss 100?

Nei, det kan ikke klassevenninnen svare på. Det synes Karine er litt morsomt, siden hun selv ikke blir skremt eller forvirret av et par nuller bak ettallet.

Jentedagen

Så hopper vi mange år framover. Gjennom Katedralskolen kommer invitasjonen til Jentedagen på NTNU, dit lyse og feminine hoder skal lokkes. Karine er en av dem som reiser, og besøket frister henne til å studere i trønderhovedstaden.

- På NTNU merket jeg det gode grunnlaget fra Kongsgård, hvor jeg lærte arbeidsdisiplin i et godt faglig miljø. Det var forresten godt å komme til et sted hvor folk bryr seg litt mer om fagene enn det som ofte er tilfelle på ungdomsskolen, sier Karine.

Et muntert minne? Jenta var med i Kongsgård isbaderlaug, forkortet Kilt, siden noen syntes det var kult å ha med en t på slutten. 

-Vi var vel en 20-30 stykker som av og til badet i Vågen om vinteren, men vi fikk litt kjeft av lærerne, siden noen hadde litt for hvite fingre etterpå, erindrer Karine.

Fem i engelsk

Men vitnemålet hennes ble ingen kalddusj. I engelsk i vg1 fikk eleven fem, en halvmatt kule i en perlerad av seksere. Dermed kapret Karine i tillegg til en annen elev prisen for beste karaktersnitt blant ungdommene som gikk ut fra Kongsgård i 2013.

Og nylig ble hun én av tre som fikk Stubban-prisen på NTNU. De 30.000 kronene går ikke til smågodt og popcorn, men til en uke ferie denne sommeren, siden hun er så ny i jobben at hun ikke har opptjent fri.

-Konkurranseinstinktet mitt får meg til å sette pris på denne utmerkelsen. Jeg har jobbet veldig mye, og da føles det godt at strevet gir resultater, kommenterer Karine.

Dyptgående oppgave

Hva hun skrev masteroppgave om, forklarer Karine så vi mattenek nesten skjønner det: Studenten lagde en statistisk modell for hvor høy forurensningen sannsynligvis var i forskjellige deler av en fjord utenfor Molde. I et forskningssamarbeid mellom NTNU og SINTEF ble det så sendt ut robot-ubåter som målte forurensningen, og ut fra disse målingene justerte Karine sine beregninger.

Hva er det fascinerende med matte og statistikk, vil noen av oss spørre, muligens med halvåpen munn.

-Når en forstår noe av matematikken, skjønner en hvor lite en kan, og det dukker stadig opp mer å lære. Dessuten er spesialisert statistikk ekstra fascinerende, fordi samfunnet blir stadig mer datadrevet, og da er statistikk nødvendig.

-Lærerne på NTNU løp vel etter deg med doktorgradsstipender?

-Jeg merket presset, ja, men nå hadde jeg lyst til å komme meg ut av akademia og inn i arbeidslivet. Senere kunne jeg nok tenke meg å skrive doktorgrad om hvordan statistikk påvirker store deler av samfunnet; bare tenk på alle tallene i forbindelse med korona-pandemien. I et slikt arbeid ville jeg gjerne også kommet inn på hvordan tall og forskning skal formidles så mannen i gata forstår.

Nerd

-Kaller folk deg en nerd?

-Helt klart, men i de siste årene har jeg menget meg med andre nerder.

-I selskapslivet er det kanskje ingen braksuksess å fortelle at man studerer matte og statistikk?

-Veldig ofte går teppet ned hos folk, mens de blir litt blanke i blikket. Da redder jeg meg ved å si dette: Er det ikke flott at jeg liker matte og statistikk, så slipper du?