Døra går opp. Det samme gjør noen munner idet en ukjent gutt steger inn i klassen.

Hvem er dette? Fyren stiller seg foran kateteret og begynner å legge ut. Er det en ny klassekamerat som tuller med dem? Eller en spøkefugl fra naboklassen?

Nei, det kan være Magnus Wathne, Katedralskolens yngste lærer, eller Bent-Magne Koldal, den nest yngste.

Spirrevipper

Stakkars disse spirrevippene! Stavanger katedralskole fyller snart 200 år. Lærerne trenger ikke være fullt så gamle, men det kan godt knirke i både dørhengslene og lårhalsene når de entrer klasserommet, og de må gjerne ha tallrike årringer av rynker i fjeset.

Nåvel. Finnes det én eneste fordel ved å være en lærer som går i ett med elevmassen?

Det finnes mange, påstår Magnus og Bent-Magne freidig.

- Jeg har omtrent samme referanserammer som elevene og har kanskje litt lettere for å se og forstå dem. Men musikken deres er jeg allerede i ferd med å miste taket på, vedgår Bent-Magne.

Magnus: - Vi er så nær elevene i alder at vi vokste opp med omtrent den samme kulturen. Dermed forstår vi litt mer av hvordan de tenker, og vi snakker langt på vei samme språk.

Vi får som regel raskt respekt, selv om vi er unge, sier Magnus Wathne (t.v.) og Bent-Magne Koldal. Dinosaurer

-Så det er synd på dinosaur-kollegene deres?

-Når nye digitale løsninger lanseres, har de det kanskje tyngre enn oss. Men de eldre har erfaringen vi mangler, og vi må jobbe hardt for å planlegge undervisning i nye emner. Kanskje vi også må streve litt mer for å få autoritet og respekt i klasserommet, men dette pleier ikke å være et problem her, bemerker Magnus.

Begge disse ungsauene begynte som lærere i en alder av 23. På Ølen videregående debuterte Bent-Magne. En gang satt han bakerst i klasserommet da han viste film. Plutselig kommer en kollega busende inn og spør: Hvor er læreren?

Da måtte en kar bakerst stå fram.

Fornøyd

Fornøyd med yrkesvalget er de begge. Bent-Magne ville plent studere engelsk, og da fantes det ikke mange andre yrkesveier enn skoleveien. Det passet bra. Dessuten synes han jobben er viktig.

-Jeg synes det er kjekt å undervise i Bjergsted, for elevene der deler mye. Plutselig kan de bryte ut i sang midt i timen, og som regel er det bare moro, sier Bent-Magne.

Teologi ble Magnus' første studium, men da han skjønte at karrieremulighetene etterpå var å bli professor, prest eller arbeidsledig, sa han takk for seg. 

-Far er lærer og farfar var lærer. Aldri skulle jeg gå i deres fotspor, men så kom jeg på at jeg i min egen skoletid likte å hjelpe klassekamerater i de fagene jeg var god i. Så hvorfor ikke tjene penger på dette, tenkte jeg, forteller Magnus. Å lære bort har han alltid likt.

Lille Marius

Døra går opp til Lille Marius, klasserommet oppkalt etter antihelten som pedagurkene på Kongsgård plaget livet av i Kiellands roman "Gift". Inn steger Magnus og Bent-Magne. Her veileder norsklektor Åse Kristin Bleka elevene i skriving av fordypningsoppgave. Damen må være godt over 30 år.

-Liker dere lærere under 30, spør vi klassen.

- Nja, jo,tja, ja, svares det forsiktig, her er jo eldre mennesker til stede.

-De yngre lærerne snakker fort, mens de eldre snakker så sakte at vi lettere sovner, kommer det fra ei jente.

Så stiller tre karer seg opp foran i klasserommet.

-Kan dere se forskjell på lærerne og eleven?

-Den ene har skjegg, så han må være lærer, lyder det.

Så kommer Malak Ali Kassab med et lite spark (hun er eliteutøver i karate):

-Guttene som går i første klasse nå, er større og virker eldre enn dem i tredje, sier hun.

Nå undrer kanskje en mulig leser: Kommer det noe intervju med Katedralskolens eldste lærer? 
Nei. Det har vi fra sikker kilde.