De har hus og mat, biler og mobiler, og de har det høyeste utdanningsnivået i den arabiske verden. Likevel er det mye folket i landsbyen Battir på Vestbredden utenfor Betlehem savner.

Landsbyfolket lider under den betente og langvarige konflikten mellom Israel og palestinerne. I 1948 ble forfedrene til dagens Battir-innbyggerne fordrevet fra landsbyen de bodde i. Vår skoles oppgave er å tenne håp hos ungdommen, ved å bidra til å bygge demokrati.

Battir ligger på grensen til Israel, bare ca 6 km i luftlinje sør for gamlebyen i Jerusalem. Av landsbyens rundt 5000 innbyggere er syv av ti under 25 år, og arbeidsledigheten ligger rundt 20 prosent.

Gamlebyen i Battir. Landsbyen med ca 4000 innbyggere ligger utenfor Betlehem på vestbredden, helt på grensa mot Israel, ca 6 km i luftlinje sør for gamlebyen i Jerusalem.Dette er det eneste stedet langs grensen hvor befolkningen klarte å hindre israelerne i å bygge «sikkerhetsmuren». Battir-folket har tradisjon for å dra i lag som samfunn, og ungdommen her viser at de vil videreføre disse tradisjonene.

På PIS-komiteens årlige studietur har et besøk i Battir vært fast innslag. Her møtes vi alltid av en positiv vilje med tro på egen framtid. Samtidig har ungdommene vi har møtt, fortalt oss at det er lite for dem å gjøre, og at de mangler kunnskap om og midler til å etablere et organisert fritidstilbud.

I Norge har vi lange tradisjoner med stabilt demokrati, fra det offentlige med frie valg og sterke samfunnsinstitusjoner, til frivillige organisasjoner og lag. Vi lærer om dette på skolen og deltar med den største selvfølgelighet i styret dersom vi blir valgt til det.

To av ungdommene vi har møtt i Battir, Moath og Bateel 

For palestinerne er det annerledes. De kjenner ingen sterk, demokratisk sentralmakt, og de lærer lite og ingenting om dette på skolen. Men ungdommene i Battir vil skape en positiv og aktiv tilværelse i lokalmiljøet – og de vil ha kontrollen med dette selv. Her skal vi tre støttende til, ved å oppmuntre dem til å organisere seg og tilby støtte med finansiering av ulike kurs og ellers det de selv vedtar å satse på.

"Vi palestinere er ikke i stand til å styre oss selv», hevder enkelte, med henvisning til de palestinske myndighetene og et ikke-fungerende demokrati. Hva skal så til for å etablere et demokrati?

Vi i Vesten vet fra de senere tiårs erfaringer (Irak, Afghanistan og Libya) at demokrati ikke kan påtvinges noen utenfra; det må bygges opp innenfra. Vi vet også at det ikke er ikke de eldre som står for nytenking og endringer i en kultur, det er ungdom som gjør det.

Skolebygningen, der det er planer om å renovere noen av kjellerromma for å gi plass til aktiviteter for ungdommene.

Prosjektet vårt i Battir er ennå i støpeskjeen. Under et besøk der i høstferien 2019 traff PIS-komiteen på Katedralskolen mange av ungdommene, og de var imponert av at noen så langt borte som i Norge brydde seg om dem. Det var tydelig at dette virket oppmuntrende.

Allerede nå har de begynt å organisere seg, og skolen vår har bidratt med noe undervisning i grunnleggende demokrati. Dersom vi kan støtte palestinske ungdommer som prøver å stifte klubber og lag i lokalmiljøet sitt, og dermed lærer hvordan demokratiet virker og hvilken styrke organisering kan gi, er det kanskje det viktigste vi kan gjøre.

Demokrati bygges fra de små tiltak nedenfra. Det er ungdommene som er fremtiden. Dermed må de forme den.