Vi ser for oss Tora Klippen stå opp ved soloppgang i Sandnes. Klokken er fem-seks, men likevel har jenta en klar tanke i hodet: i dag skal jeg ta den.

Hun triver håven, norgesglasset og bilnøklene og kjører opp til Kubbetjørn, friluftsanlegget utenfor Sandnes. Lister seg ut i skogen. I dag skal den ikke slippe unna.

Dagen før så hun noen eksemplarer, svevende over vann eller myr, hvis de ikke satt i et tre. Luringene. Men i dag skal de møte én som er enda lurere.

Brunlibelle mot Tora Klippen. Juvelen i samlingen: Brunlibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibeller.  

Øyenstikker mot Kongsgård-elev.

Der! På ei grein i ei gran har det praktfulle insektet med to vingepar landet for å hvile. Stille som en indianer, unnskyld det politisk ukorrekte uttrykket, stille som et urfolk-medlem sniker Tora seg innpå.

-Svusj! Håven suser gjennom lufta og fanger brunlibellen. Nå bærer det lukt i gasskammeret, opp i norgesglasset, noen dråper eter og snipp snapp øyenstikker.

Men den levde ikke forgjeves. Brunlibellen fikk selskap av 39 andre insektarter Tora Klippen samlet inn sist sommer, som et ledd i faget Biologi 2, der Siri Ødegaard underviser henne. Full av lovord er Siri om sin elevs arbeid.

Sitronsommerfugler. Drømte noen om sommer? Litt av æren deler Tora med lillesøsteren Una og den spanske vannhunden Walter (oppkalt etter sjokoladen Walters mandler). Foruten i Sandnes-skogene fløy trioen viden omkring i traktene i Eiken i Hægebostad i Agder, der familien har hytte.

-Jeg har alltid vært glad i blomster og dyr, for jeg ser så mye vakkert blant dem, forteller Tora i klasse 3STC.

-Da blir det vel biologistudier til høsten?

- Jeg lurte en stund på marinbiologi, men nå virker medisin mest fristende. Det er jo en form for biologi, det også.