Hele dette skoleåret har vi ved katedralskolen hatt gleden av den tyske språkassistenten Greta Spitzinger fra byen Kassel i midt-Tyskland, som har vært med i timene til alle Vg1, Vg2 og Vg3 tysk. Hun har fått stipend fra HK-dir, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i Norge, til å være språkassistent i norske skoler. I år er det seks tyske assistenter på liknende stipend rundt om i Norge.

- Vi søkte om assistent siden vi har så store språkklasser, sier initiativtaker og tysklærer Anne Reiher, og kan fortelle om vellykkede timer med doblet lærertetthet i klasserommet.

- I tillegg er det veldig nyttig å få en yngre person som elevene kan relatere seg til, og som er oppdatert språklig og spesielt kulturelt. Generelt sett er det svært nyttig at elevene har tilgang til noen som kan målspråket som morsmål når en lærer fremmedspråk. Og da vi var på rødt nivå pga. koronapandemien var det fantastisk å være to voksne som var i hvert sitt klasserom, fortsetter hun. 

De siste ukene har Greta blant annet hatt undervisningsopplegg om tysk rap-musikk med alle Vg1-klassene, og det var stor suksess. Opplegget avsluttes med at elevene skal rappe selv. Overgangen blir nok stor til studentlivet i Tyskland, hvor hun studerer til å bli tysk morsmålslærer i ungdomsskolen.

Tysk rap og norsk ungdomstid

- Jeg har hatt gode måneder ved katedralskolen, som er en nydelig skole. Det er mange kjekke kolleger og lærere, og jeg har spesielt lagt merke til at det er så mye samarbeid. Hele mentaliteten i kollegiet, med lønningspils og det hele, er det som gjør at jeg trives så godt som lærer her. Jeg kan godt tenke meg å komme tilbake som lærer i Norge en gang!

Utvekslingen er et samarbeid med St. Svithun skole, hvor Greta har vært med i tysktimene i en 10. klasse hele året.

- Det har vært positivt å være på to skoler, spesielt siden jeg tar sikte på å jobbe på ungdomsskole i Tyskland. Jeg likte veldig godt kollegene på Svithun, og synes alle var veldig inkluderende og hadde et godt arbeidsmiljø. Det er en MOT-skole, og det merkes for meg som kommer utenfra.

I Tyskland merkes det en forventning i arbeidslivet om at studenter bør oppleve fremmede land og kulturer, og det var en medvirkende årsak til at Greta reiste. I tillegg ønsket hun mer praksis før hun skal ut i lærerjobb i hjemlandet. Men hvorfor ble det Stavanger og Norge?

-  Jeg liker godt Skandinavia, og Norge har et rykte om et godt skolesystem. Likevel var magefølelsen den avgjørende faktoren da det sto mellom Spania og Norge til slutt. Vi kunne bare søke på land, og jeg er veldig glad for at det ble akkurat i Stavanger at jeg endte opp.

Nå som du har vært nesten et skoleår i Norge, hvilke tanker gjør du deg om det norske systemet?

- Jeg synes ikke det er bra at lærerne i norsk ungdomsskole har så lite autoritet, og tenker at elevene har for mange rettigheter. Men jeg setter pris det gode forholdet mellom elev og lærer her. I Tyskland er det større avstand mellom elev og lærer, og noen ganger er elevene redde for lærerne. En annen forskjell er at elevene tar mindre ansvar for sine handlinger enn de gjør i Tyskland. Norske ungdommer, og nordmenn generelt, er godt beskyttet og blir ivaretatt av staten, og det vises i skolen også.

Greta forteller hun har lært mye av erfaringen, både om relasjon mellom elev og lærer, og konkrete tips hun kan ta med i undervisningen i Tyskland.

 - Og så har jeg lært å snakke noe norsk! Jeg har reist til Oslo, Tromsø, Søgne, gått på langrenn i Sirdalen, vært på tur til Prekestolen, og reist mye rundt omkring i distriktet.

Fra elevene i VG3-klassen, hvor de har brukt mye tid på samtaler om livene deres her og sammenliknet med Tyskland, har hun lært mye om norsk ungdomstid. I tillegg har elevene laget en Spotify-spilleliste med norsk musikk, inkludert russelåter, til henne, og om vi forstår riktig, kommer den til å bli mye brukt.

Det er mye Greta vil savne når hun er tilbake i hjemlandet igjen:

- Jeg er redd jeg ikke vil takle sure og uvennlige tyskere igjen – nordmenn er så vennlige og snille! Jeg har hatt det så godt her, har vært mindre stresset og føler ikke at jeg dømmes om jeg gjør noe annerledes. Nordmenn lever ikke bare for å jobbe, men også for å leve. Og så frykter jeg litt det å studere igjen, selv om jeg gleder meg til å reise tilbake til venner, familie og det gode utvalget i matbutikkene!

Vi ved katedralskolen takker for innsatsen og ønsker deg lykke til videre med studier og jobb i Tyskland, Greta!