Til norgestoppen på en-to-tre-fir

to elever - Klikk for stort bildeNår de er ferdig utdannet om vel halvannet år, må Helene (t.v.) og Oda kaste seg inn i kampen om rollene. Marte Bjørnseth  Helene og Oda satset i Bjergsted. Nå går, tripper og hopper de på Balletthøgskolen.

Da navnene deres dukket på mobilen, måtte de nesten danse av glede, noe de var godt kvalifisert til. «Du er herved blitt tildelt studieplass på Balletthøgskolen», lød meldingen.

Dermed kunne Oda Bjørholm fra Tasta og Helene Ulleberg fra Sandal begynne å studere bevegelse til musikk på landets ypperste nivå. På danselinjen på Stavanger katedralskole hadde de lært noen av trinnene som brakte dem dit opp.

- Fantastisk kjekt. Dyktige lærere. Flinke medstudenter.

Like synkront som danserne i «A chorus line» priser Oda og Helene Balletthøgskolen, en del av Kunsthøgskolen i Oslo. 200 søkere var på audition og konkurrerte om inntil 18 studieplasser til sammen på linjene for samtidsdans og jazz. Oda studerer samtidsdans, Helene tar for seg jazz.

De har tatt fatt på det andre året på den treårige bachelor-utdanningen. Kjent med hverandre ble jentene på Stavanger katedralskole, der de hørte til det første kullet på danselinjen. I Bjergsted, og fremfor noen av Eva Keilen Austbø, lærte de grunnleggende danseteknikk. Dessuten måtte de analysere og reflektere over det de gjorde.

- Vi skrev logg etter hver time. Det syntes vi var helt grusomt. Nå ser vi verdien, innrømmer Oda og Helene.

Sine første dansetrinn tok Oda Bjørholm i 12-årsalderen. På Tasta skole hadde utøvere fra det ferske Steps dansestudio holdt forestilling i regi av Den kulturelle skolesekken. Da en av damene derfra senere hengte opp reklameplakat på butikken i nabolaget, var ikke Oda sen om å melde seg til sin første time.

- Jeg så instruktør Marthe Linn Hellestveit i hip hop, og fikk stjerner i øynene. Jeg ante ikke at noen kunne danse så fint. Etterpå gledet jeg meg i en uke til neste time, forteller Oda.
Helene begynte å svinge seg som 8-åring på Stavanger kulturskole, i fotsporene til sine to eldre søstre. I noen år kjørte foreldrene henne til fotball, håndball og dans. Det hendte ofte at hun skiftet fra fotballstøvler til ballettsko i bilen. Men mot slutten av ungdomsskolen ble det bare lett fottøy.

Svette, slit og skrubbsår. Terping i time etter time, dag etter dag. Til slutt sprang de to dansetalentene ut, i den grad at de kom igjennom de tre opptaksrundene på Balletthøgskolen. Der holder det ikke å synes at det er gøy å danse.

Her et utdrag fra kravkatalogen: «Danseteknisk kompetanse og utviklingspotensial. Dansekunstnerisk egenart og uttrykk. Motivasjon og drivkraft. Personlige egenskaper som selvstendighet og åpenhet.»

Fremtiden? Det offentlig eide Carte Blanche i Bergen er det eneste kompaniet som tilbyr faste stillinger for utøvere av samtids- og jazzdans. Derfor er de tidligere Bjergstedelevene klare til å kaste seg inn i kampen om frilansjobbene.

- Først vi jeg forsøke å være utøvende danser. Undervisning får heller komme senere, sier Helene.