Det ser så vakkert ut, der Tale Hoel Torkildsen i 2STE sitter i sin stue og broderer bunadsskjorte. Nå er det snart mai, og da trenger Norge slike flinke, søte piker.

Men for all del, ikke trø Tale for nære. Hvis du gjør det, får du se at hun syr røde hakekors på den uskyldshvite skjorta til nasjonaldrakten.

Fy for skam, hva er det kongsgårdelevene sysler med nu om stunder?

Forklaring

Vi lar Tale forklare seg før vi melder henne til rektor eller politiet:

-Jeg skal vise to uttrykk for nasjonalisme fra to land og to epoker. Hakekorset fra Hitler-tiden i Tyskland og bunaden gjennom mange år i Norge. Jo, det er frekt, det er provoserende, og noen vil sikkert bli sinte, sier Tale med et sursøtt smil om munnen.

Bunaden med det forhatte symbolet inngår i utstillingen "Politisk korrekt", som vg2-elevene i programfaget Kommunikasjon og kultur (KK) holder på Kongsgård 5. mai mellom kl. 16 og 18 på smittesikkert vis. Der skal både det politisk korrekte og det politisk ukorrekte få kjørt seg i forskjellige rom.

Dokke

Men nå skal vi over til Tuva Kjølleberg Mørk i 2STD. Hun har også gått av skaftet, idet hun har begynt å leke med dokke igjen. Jente- eller guttedokke?

-Hen er søt, synes du ikke, spør Tuva politisk korrekt. Hun skal ta bilder av dokka i ymse omgivelser med kommenterende tekster under. Her blir det overdrivelser, her blir det ironi, lover hun. -Da jeg vokste opp, var en tiger en tiger. Nå er det ikke så godt å vite hva den identifiserer seg som, sier Tuva Kjølleberg Mørk. Her med dokke. Er hen ikke søt? 

Men hva er nå Kommunikasjon og kultur for et fag?

-Det utforsker vår egen samtid og ulike måter å snakke om den på, sier Kjersti Vik, Tale og Tuvas lærer. 

Hvilket språk bruker avisene og ukebladene for å snakke om verden? Hvilket språk bruker politikere? Hvilket språk bruker vi hjemme rundt middagsbordet eller i vennegjengen? Og hvilket språk bruker kunsten? spør Kjersti.

Flertydig

-Denne utstillingen er elevenes forsøk på å uttrykke seg gjennom kunstens flertydige og varierte språk, gjennom både skjønnhet og provokasjon. Kunsten snakker til oss gjennom gåtefullhet og paradoks, uttaler lærer Kjersti.

Det viktigste med utstillingen er ikke å skape noe som er vakkert og varig, men å utforske ulike måter å uttrykke en mening om verden på, poengterer hun. 

Årets tema, "Politisk korrekt", bruker vi på den ene siden som et skjellsord. Det politisk korrekte føles falskt og klamt og trangt. På den andre siden er jo de fleste av oss svært så politisk korrekte og kan ikke fordra folk som er rasistiske, innvandrerfiendtlige, klimaskeptikere, transfobe, Trump-tilhengere eller vaksinemotstandere, sier Kjersti.

Da får hen nok ikke nazibunad til 17. mai.